Velkommen til
Ideen Hjertebakken blir til
Som foreldre til barn med ekstra hjelpebehov i livet, følger det gjerne med noen ekstra bekymringer. Og størst plass tar nok kanskje tankene om hvor barnet ditt skal bo, når det ikke lenger skal bo med deg, som forelder.
Hjertebakken er et resultat av nettopp dette. Foreldre som har bekymra seg og som har grubla på hvilke bomuligheter som fantes for nettopp deres barn. Foreldre som har hatt ønsker og håp utover et liv på en kommunal eller statlig institusjon, men som også måtte erkjenne at det ikke eksisterte så mange andre alternativer der ute. Og hva gjorde de med dette? Jo, de tok saken i egne hender.
En av flere ting denne foreldregruppa hadde til felles, var at de var medlemmer av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) på Nesodden. De hadde reist på turer og aktiviteter sammen og var knyttet sammen som foreldre. Det hele startet med at én av foreldrene sa det høyt: «Hvordan vil fremtiden bli, og hvor skal barna våre bo?» Det var én som sa det, men alle hadde tenkt det samme.
Utveksling av tanker og følelser førte til at bekymringer avtok og håp oppstod.
En idé begynte så smått å ta form. En idé som skulle vise seg å ende opp som et privateid borettslag.
Lærte av Tangerudbakken​
Borettslaget de så for seg, skulle huse mennesker med nedsatt funksjonsevne, og som har et vedtak på at de er i behov av assistanse. Alle som skulle bo der skulle eie sin egen leilighet, og boliglånet måtte kunne betjenes med en relativt lav inntekt. Kommunen skulle få sin egen, lille avdeling i borettslaget, og være operative derifra.
På denne tiden gikk serien “Tangerudbakken” på TV, om et borettslag i Oslo. Serien ble en stor inspirasjon for foreldregruppa, og de besøkte Tangerudbakken. Foreldregruppa i Hjertebakken ville utvide konseptet, fra et langt rekkehus til et lite tun. Mye på Hjertebakken bygger på Tangerudbakkenmodellen. Blant annet er mange av vedtektene hentet derfra.
Da stedet fortsatt var under planlegging, beskrev pappaen til Miranda visjonen slik:
– Drømmen er at disse ungdommene på Nesodden, med sine handikap, skal bo i en slags landsby. Det skal yre av liv, gjennom besøk, selskaper og aktiviteter. Vi skal få til det samme som Tangerudbakken i Oslo har klart, bare enda bedre.
​
Privatliv, selvstendighet og trygghet
Noe som var veldig viktig for hele foreldregruppa, var at barna deres skulle bo i egen, privateid leilighet. Beboerne skulle etter beste evne være så selvstendige som mulig.
​Tomta
Etter at foreldregruppa var så enige som man kan være om et førsteutkastet, skulle man sette den ut i livet. Blant annet måtte de finne en egnet tomt. Så måtte de finne en villig entreprenør og ikke minst få Nesodden kommune med på laget. Men ville kommunen gi byggetillatelse? Og ville de være interessert i å drive lovpålagte tjenester ut fra en avdeling i et privateid borettslag?
En i foreldregruppa visste om en tomt til salgs på Skoklefall. Meningen var at det skulle bygges rekkehus der, men på grunn av nedgangen i boligmarkedet kom utbyggeren aldri i gang. Foreldregruppa tok kontakt, og innledet dialog med tomteeier, som var en kommersiell utbygger. De var tydelige på at de selv ikke hadde økonomi til å kjøpe tomta med egne midler, men at det kunne finansieres med låne-og tilskuddsordninger for slike prosjekter i Husbanken. Utbyggeren viste interesse.
Tillatelser fra kommunen
Deretter startet dialogen med kommunen.
Det var ikke bare åpne dører og velvilje å finne hos kommunen i starten. Man måtte ha dispensasjoner for å bygge et sted som Hjertebakken på tomta. Daværende plan-og bygningssjef anbefalte politikerne å avvise søknadene om dispensasjoner. Det var for høy utnyttelsesgrad av tomta, for få parkeringsplasser og et felleshus med egen avdeling for de ansatte i kommunen som ville avvike fra boligformålet.
Heldigvis så politikerne flere muligheter enn begrensninger i prosjektet. De innvilget alle søknader om dispensasjon.
Foreldrene som overbeviste politikerne
Foreldregruppa var og er ressurssterk på så mange måter. Den inkluderte blant annet en byggleder, en arkitekt, en økonom, et par som jobbet med film og reklame, og en som jobbet på en lignende bolig utenfor Nesodden.
Alt dette kom til sin rett da det skulle etableres dialog med Nesodden kommune. Foreldregruppa la frem konkrete og faglig forankrede planer og forslag om hvordan tomta kunne utnyttes. Det var blant annet en arkitekttegnet grovskisse over bygningene basert på god kjennskap til både det bygningstekniske og lovverket. Ideen ble forklart med visuell historiefortelling, slik at det skulle være lett for politikere i kommunen å se det for seg.
– Vi jobbet med inn-bilding, å gi folk bilder i hodet, sa en foreldrene, Birger.
Budskapet fra foreldrene var enkelt og tydelig: «Nesodden kommune trenger ikke løfte en eneste finger, vi skal servere dere alt på et sølvfat. Det eneste vi må være helt trygge på er at kommunen overtar når alt står klart.»
– Prosjektet var jo en gavepakke til Nesodden kommune, sier arkitekt Alf.
Finansieringen
For å få finansiering via Husbanken måtte det dannes et privat borettslag. Husbanken ga nemlig ikke støtte og låneordninger til enkeltpersoner i slike prosjekter.
Men, ved å danne et borettslag, fikk de de samme tilskuddene og lånebetingelsene som kommunene ville fått som byggherre.
– Politisk er det jo litt ulike tanker om det skal være et privat eller offentlig ansvar å bygge boliger. Men vi klarte etterhvert å få nødvendig støtte, også fra kommunen, sier forelder Alf.
– Vi var den gangen, for 10-15 år siden, veldig opptatt av at barna våre skulle bo i en egen bolig, klare seg selv. De skulle ha egen inngang, de skulle ikke bo i en korridor. Her ville de ikke kunne subbe i tøfler til hverandre, sier Alf.
​
Hjertebakken åpnes
Navnet i “Hjertebakken” kom fra Miranda, forteller hennes mamma, Stephanie. Miranda maler hjerter, er hjerteoperert og er født på Alle hjerters dag, Valentines Day, den 14. februar.
Hjertebakken åpnet 28. februar 2011 med en liten seremoni der både Märtha Louise og Nesoddens ordfører var tilstede.
– Jeg er imponert. Dette er en løsning som mange kan bruke, sa Märtha Louise da hun klippet snoren på Hjertebakken.
​
Nå kaller vi dette “Hjertebakkenmodellen”
Hva er Hjertebakkenmodellen?
Et borettslag av et fåtall boliger, som er i privat eie, og der pårørende til beboerne sitter i styret i borettslaget. Borettlaget har ansvar for fellesanliggende, men ikke ansvar for det som er inne i leilighetene.
Beboerne betaler drift av bygget, mens personalet er kommunens ansvar. Miljøtjenesten i Nesodden kommune leier kontorplass på felleshuset for å koordinere bistanden til alle beboerne.
– Jeg tenker at Hjertebakken vil være en fin modell for å bygge lignende prosjekt, der folk kan bo her hele livet, sier vernepleier Åse, som har jobbet på Hjertebakken siden åpningen.
– En fordel med modellen er at ingen andre kan bestemme om beboerne skal flytte eller hvor de skal bo. I en kommunal bolig kan beboere bli flytta på mot sin vilje. Dette er et borettslag der man blir tatt godt vare på. Noe av det fine er at pårørende har mye større påvirkning, og de er mye tettere på. Det tror jeg er veldig bra, sier Åse.
– Beboerne vet godt at de skal bo her. Og da bygger de også et sånn fellesskap. Det tror jeg er veldig viktig. Vi ser på brukerundersøkelser at de har det bra, og det sier de også til oss hele tiden.
​
Utfordringen med Hjertebakkenmodellen
Alf, pappaen til Lene forteller at det også har vært utfordringer.
– Vedlikehold, vaktmestertjenester, snøbrøyting, gartner. Det er ting vi ikke tenkte på da vi satte i gang med dette her og har måttet løse underveis. Hvis kommunen hadde eid det, hadde de nok gjort mye av disse tingene. Det er nå beboerne som betaler f.eks. snørydding og vaktmester.
– Da vi måtte beise anlegget, kostet det oss flere hundre tusen kroner og hundrevis av timer på dugnad. Det kreves ganske mye av oss foreldre. Det krever veldig mange dugnadstimer å holde i drift all bygningsmasse.
​
Foreldregruppa
– Det er et godt samhold i foreldregruppa. Det sier blant annet mammaen til Miranda, Stephanie og pappaen til Lene, Alf.
– Vi er jo ulike personer med ulik bakgrunn, og ulike mål og drømmer, men vi finner ut av de tingene som er viktige sammen. Vi er jo ristet sammen av at vi har en felles interesse i å gjøre det best mulig for ungene våre.
– Hvordan fant dere de andre?
– Vi hadde barn på samme alder, som alle trengte et sted å bo, forteller Stephanie.
– Vi var alle opptatt av at de skulle eie det selv, sånn at ikke staten og kommunen skulle kunne finne på noe tull, sier hun med et smil.
Det var en overgang for alle beboerne å flytte hjemmefra til Hjertebakken. For Miranda, sier Stephanie, skjedde det på én kveld. Først ville hun ikke flytte fra barnerommet sitt, men en dag Miranda var på “Disney on Ice” i Oslo, hadde mor og far flyttet alle gjenstandene hennes over til leiligheten på Hjertebakken. Da Miranda fant alle tingene sine der – ikke minst alle prinsesse-tingene – ville hun bli på Hjertebakken. Der har hun bodd siden: My home is where I lay my crown.
En annen gladhistorie er om en annen beboer som flyttet inn litt seinere.
– Da hun kom var hun veldig stille og gjemte seg litt og sa ingenting. Nå er hun blitt et helt annet menneske. Åpna seg helt, sier Stephanie.
Samarbeid mellom foreldre og kommune
– Samarbeidet med de ansatte er bra på alle måter, men vi merker jo at Nesodden kommune ikke er en rik kommune, sier Alf. Vi skulle ønsket oss mye på bemanningssiden, at det var bedre tid med hver beboer. Men i det store er vi veldig glade for de tjenestene som finnes.
Lenge hadde Hjertebakken en «støttegruppe» av eksterne som heiet og dro i gang aktiviteter. Gruppen bestod av støttespillere som jobbet med den sosiale siden. I 2016 dro de i gang økologisk selvdyrkede grønnsaker, og arrangerte nyttårsball og søkte midler til blant annet musikkanlegget i Kulturkaféen.
Forholdet til lokalsamfunn
– Hjertebakken har blitt godt tatt imot i nærmiljøet, men det har tatt sin tid. Nå er det veldig gøy å se at frisøren, de på Kiwi, og andre, er på fornavn med beboerne. Det er veldig, veldig hyggelig å se hvor godt mottatt de er, sier vernepleier Åse.
Hun har vært her siden starten og sett stedet utvikle seg.
– Beboerne var ganske unge da de flytta hit. De yngste var jo 18 år. De og vi var usikre, og vi var usikre på om alle klarte å ta gode valg. Men etter hvert har det blitt mer forutsigbarhet og mye medbestemmelse. Vi har gjort mange nye ting gjennom årene, som dyrking av urter og blomster. Hjertebakken har vokst seg veldig til et veldig, veldig bra sted, sier Åse.
– Noen pårørende var litt utrygge i begynnelsen, men de er tryggere nå. Vi har alle fått tillit over tid.
– I begynnelsen da vi hadde husmøter, satt de bare passive. Nå er alle veldig aktive.
Drømmen realisert
– Vi er stolte og glade over Ã¥ se at Hjertebakken har blitt det stedet vi hÃ¥pet det skulle bli, sa Alf Felberg i sin tale da Hjertebakken ble fem år i 2016.
РHjertebakken har blitt et sted der ungdommene v̴re har bra hverdager. Her er det trygghet og ̴penhet.
Han sier det samme i 2024. Men ikke alt ble helt som de tenkte.
– Vi så at kanskje hadde vi litt for optimistiske tanker rundt hvordan livet skulle være her. Vi trodde virkelig på at de skulle leve mer sosiale liv med hverandre, sier Alf. De åtte personene som bor her, er jo veldig forskjellige. Både når det gjelder alder og diagnose, og som individer. Vi ser at de ikke oppsøker hverandre så mye som vi hadde forestilt oss. Vi trodde de ville besøker hverandre mer for å gjøre ting sammen. De knytter seg mer til personalet og er sosiale gjennom dem. For oss har dette vært litt overraskende og kanskje litt sårt, til og med. Når de går til skolen om morgenen, selv om det er tre stykker som begynner samtidig, og som da skal til samme sted, så går de med 25 meters avstand mellom hverandre. Men det må jo bare aksepteres. Det er sånn de er. Derfor er det vanskelig å finne den optimale boformen for alle. I dag ser vi at Hjertebakken-modellen både har styrker og svakheter. Ikke alle beboere er like selvstendige som vi trodde de skulle være, og noen kunne kanskje trenge en noe tettere boform med direktekontakt mellom base og leilighet. Dette er en læring, rett og slett.
Muligheter for andre
– Det har vært mange foreldregrupper her for å se. Mange står i samme situasjon som vi var den gangen. Men Husbanken og kommunene har nok strammet inn mulighetene på den typen tilskudd vi fikk. Jeg tror faktisk vi var blant de første og de siste som fikk til akkurat dette her. Det var et lite vindu der hvor det var mulig å gjøre dette. Flere av de foreldregruppene jeg har snakket med, har endt med å ha kommunen som byggherre. De får mulighet til å påvirke og komme med ønsker, men ikke med den friheten vi hadde. Vi kunne jo utforme det akkurat sånn som vi ville, innenfor Husbankens krav.
Andre prosjekt som har Hjertebakken som modell kan fortsatt etableres, men det vil antagelig ikke være mulig å gjøre det akkurat slik vi har gjort det.
Tidslinje for Hjertebakkens historie
2008
Foreldregruppen på Nesodden ønsker å etablere boliger
2009
Godkjenning og start for bygging. Byggeprosjektet godkjent av kommunestyret, som valgte å dispensere fra ordinære reguleringsbestemmelser.
2009 - 2010
Støtte fra Husbanken og andre instanser. Bygging starter.
2011
Åpning av Hjertebakken, av Prinsesse Märtha Louise og ordfører, 28. februar.
2013
Fotoutstilling på Hjertebakken av Hans Haugstad
2016
Kostholdsprosjekt med Helsedirektoratet.
2017
Gjensidigestiftelsen ga 161.000KR til musikkutstyr til Hjertetoppen.
2023
Civitan ga støtte til sommerfest-og konsert med innleid band.